Nanjing
Kaiya har vært den jeg har blitt mest kjent med fra engelskklassen min dette året. Hun er morsom, snill, hun bryr seg og hun er helt rå til å feste. Og hun er fra New Zealand. I dag var siste dagen jeg fikk se henne for denne gang. Vi lagde taco og så Mannen Som Elsket Yngve. Så ga vi hverandre masse klemmer og sa “på gjensyn”. For det er ikke hade – det er på gjensyn.
Jeg skal spare til jeg blir blå i ansiktet også skal jeg dra nedover til New Zealand om ikke så alt for mange år. Jeg vil se landet der pingvinene ender opp når de svømmer vekk fra Antarktis, den fantastiske naturen og Hobbitun. Men mest av alt vil jeg besøke Kaiya. Og få råkul dialekt.
Jeg kommer til å savne deg kjempemye, Kaiyabug! <3
Stranda i Vadsteinsvika er den fineste i hele vide verden. Der har jeg holdt til å lenge jeg kan huske. Jeg og bestemor pleide å være de første uti sjøen om våren og de siste opp igjen om høsten. Jeg har lært meg å svømme der, hoppe fra berget og å ro båt. Idyll til tusen.
Etterkommerne fra mine oldeforeldre. Minus noen stykker, så klart.
Mitt søskenbarn, meg, to av mine tremenninger fra USA.
Meg, mammas tremenning fra USA, mitt søskenbarn.
Torsdag kjørte jeg (jaa, JEG kjørte bilen), manna og broren min til Stjørdal for å være hos mormor og morfar i to netter. Det skulle nemlig være slektstreff der, hvor slekt fra USA var “hovedgjester”.
Jeg har visst om dem så lenge jeg kan huske, familien fra Wisconsin. Staci, som er tremenningen til mamma, har jeg møtt èn gang, men da var jeg bare noen måneder gammel så det husker jeg ikke. Så da var det utrolig koselig at hun tok med seg mannen sin og de fire ungene sine (mine firmenninger) og kom til Norge. De to eldste barna har jeg hatt litt kontakt med via Facebook (som er en genial oppfinnelse), men det er alltid best å få treffe noen i virkeligheten. Begge to var utrolig greie og kvelden før slektstreffet stod vi ute i regnet i over en time og ble kjent.
Jeg fikk lære mye om slekta mi, både de i Norge og de i USA. Og jeg traff mange slektninger som jeg ikke har møtt før eller visste om. Familie er viktig og jeg synes det er utrolig morsomt å vite at jeg har så mange medlemmer i min. Fikk forresten vite at mormor har over 49 søskenbarn. Mamma har derfor over 100 tremenninger. Hvor mange firmenninger har da ikke jeg?
Så i framtiden håper jeg på å holde mer kontakt med de fra USA. De er jo på samme alder som meg (eldstemann er 17) og siden vi nå har møttes er det kanskje enklere å holde kontakten. Hvem vet, kanskje jeg kan besøke dem i Wisconsin om ikke så alt for lenge?
Tre år med en veldig blandet klasse ble avsluttet i går på Averøya med grilling og øl. Hejdå 3MK, ønsker dere alle lykke til videre! <3
Det ser ut som om sommeren endelig har nådd Kristiansund. Og den kan godt bli her for min del, så jeg kan gå i kjole hver dag.
Nå har jeg hatt sommerferie i nesten en uke, så det sier seg selv at jeg ikke har gjort så mye. Har en periode hvor sofaen og tv’en er mine beste venner. Blir vel sånn i noen dager til, før jeg skjerper meg. Har det sånn noen ganger.
I morgen skal jeg spise middag ute med mine herlige arbeidskollegaer, før helgens to bursdagsfeiringer. Gleder meg.
Jeg kan ikke tro det. Jeg skal se premieren på den siste Harry Potter-filmen i OSLO sammen med to herlige jenter. Og før alle andre i Norge. Suck on that! 
Jeg gleder meg utrolig mye! Til stemningen, til kostymene, til hele opplegget. Det blir så fantastisk bra, og filmen blir også fantastisk.
Ser jeg deg der?
