Etterkommerne fra mine oldeforeldre. Minus noen stykker, så klart.
Mitt søskenbarn, meg, to av mine tremenninger fra USA.
Meg, mammas tremenning fra USA, mitt søskenbarn.
Torsdag kjørte jeg (jaa, JEG kjørte bilen), manna og broren min til Stjørdal for å være hos mormor og morfar i to netter. Det skulle nemlig være slektstreff der, hvor slekt fra USA var “hovedgjester”.
Jeg har visst om dem så lenge jeg kan huske, familien fra Wisconsin. Staci, som er tremenningen til mamma, har jeg møtt èn gang, men da var jeg bare noen måneder gammel så det husker jeg ikke. Så da var det utrolig koselig at hun tok med seg mannen sin og de fire ungene sine (mine firmenninger) og kom til Norge. De to eldste barna har jeg hatt litt kontakt med via Facebook (som er en genial oppfinnelse), men det er alltid best å få treffe noen i virkeligheten. Begge to var utrolig greie og kvelden før slektstreffet stod vi ute i regnet i over en time og ble kjent.
Jeg fikk lære mye om slekta mi, både de i Norge og de i USA. Og jeg traff mange slektninger som jeg ikke har møtt før eller visste om. Familie er viktig og jeg synes det er utrolig morsomt å vite at jeg har så mange medlemmer i min. Fikk forresten vite at mormor har over 49 søskenbarn. Mamma har derfor over 100 tremenninger. Hvor mange firmenninger har da ikke jeg?
Så i framtiden håper jeg på å holde mer kontakt med de fra USA. De er jo på samme alder som meg (eldstemann er 17) og siden vi nå har møttes er det kanskje enklere å holde kontakten. Hvem vet, kanskje jeg kan besøke dem i Wisconsin om ikke så alt for lenge?
